Hete dager i Palm Desert

12.07.2009. Vi kjørte fra hotellet i Los Angeles til feriekomplekset i Palm Desert der Kevin & Heidi hadde timeshare, og hvor vi fikk leie en leilighet for en natt. Etterhvert som vi nærmet oss steg temperaturen, og vi fikk en rekordnotering i bilen på 48 C. Dette er litt under det vi bruker når vi steker lammelår.

Vel framme tok det ikke lang tid før vi var i bassenge alle sammen, og vi hadde bl.a en spennende landskamp i vannvolleyball mellom Norge & USA. Anlegget var kjempeflott med høy standard på det meste, stor takk til Kevin og Heidi for invitasjonen. På kvelden, etter en tur til den lokale Outlet'n, ble det såpass temperet at vi kunne sitte ute på terassen. Innendørs var det naturligvis aircondition som sørget for et behagelig klima.

13.07.2009 Dagen staret med innendørsaktiviteter og avslapping i og ved basenget. Midt på dagen tok vi en tur opp i fjellene med en fjellbane med roterende godol. Vi ble fraktet opp fra 800 m.o.h til 2600 m.o.h, i denne høyden var det gode temperaturer, og mer vegetasjon enn nede i ørkenen under. Vi spaserte på en liten fjelltur, og var her oppe store deler av dagen.

14.07.2009 Den store dagen på Six Flags. Etter litt over to timers kjøring var vi på plass på en av verdens mest berømte fornøyelsesparker for de som har sans for berg og dalbaner av den litt overdimensjonerte typen. Her var det full fres fra første stund, og de største barna ble utstyrt med "snikepass" slik at ikke hele dagen skulle gå med på å stå i kø. For oss som ikke var helt sikre på om det var verdt å ofre frokosten for et fartskick i en blikkboks i 200 km/t mot avgrunne var det også mer moderate alternativer som tømmer renner osv. Jeg tok et par av de tøffeste jeg også, (se filmsnutt fra Youtube) . På kvelden reiset vi inn igjen til Los Angeles, og tilbake til Motell 6 hvor vi tilbrakte de to siste nettene.

15.07.2009. Siste hele dag i USA brukte vi til å gjøre de siste innkjøp. Nye kofferetr, Klær, Ipod touch, og kompaktkamera ble fangsten denne dagen. Etter shoppingrunden tok vi et titt på Long Beach. Dette var et litt mer lukseriøst, men kanskje ikke så fargerikt alternativ som Venice Beach som var litt mer av en hippie strand. Smak og behag.

16.07.2009. Lang reise hjem. British Airways fraktet oss trygt fra Los Angeles til Oslo.

Los Angeles

07.07.2009 Vi hadde "sydenferie" i Pismo Beach. Her var det bading i svømmebassenget og soling på stranda. Det var bare Jørgen som var tøff nok til å bade i sjøen. Litt outlet shopping ble det også. Morsomt å studere surfere som ligger på brettet og venter på den rette bølgen.

08.07.2009 Vi kjørte fra Pismo beach til Holliwood, hvor vi hadde hotell ikke så langt fra Universal Studios. På ettermiddagen tok vi en drosje ned til Holiwood boulevard, gaten ned alle stjernene i asfalten. Her var det spesiell oppmersomhet rundt stjerna til Michal Jackson.

09.07.2009 Hele dagen ble tilbragt i Universal studios. Inngangsbilettene var rådyre, men vi var i parken i 9 timer, og det var høy kvalitet på atraksjonene. Studioturen startet litt tamt med en rundtur i feriestille produksjonslokaler, men tok seg etterhvert opp med litt action fra haisommer og andre filmer. Forøvrig var det bl.a en heftig simulator med tema fra The Simsons, og en spennende båttur i Jurassic park. Vi var også på en Blues Brother konsert og et vannshow med mye spruting, ild og fyrverkeri.

10.07.2009 Vi byttet hotell igjen, og la oss nå inn på Motell 6 ved flyplassen. Vi kjørte til Venic beach og tok oss et bad i bølgene. Nå var vannet bedre og alle våget seg utti. Vi så delfiner som lekte i bølgene bare et lite stykke utenfor der vi badet.

11.07.2009 Vi startet igjen dagen med bading ved Venice beach. Denne gangen parkerte vi ved Muscle Beach. Etterpå dro Jørgen og jeg på konsert med Billy Talent / Racid / og Rise Against. Litt skuffende at Billy Talent bare var oppvarmingsband, og kun fikk 40 minutter spilletid iet halvfullt lokale. Racid var et bevis på at Punken ikke var helt død. har ikke sett så mange hanekammer siden begynnelsen av 80-årene. Rise Against var bra, med trøkk og høy stemning i salen som nå nærmet seg fullsatt. Publikum var godt med på notene, og sang med på mange av tekstene. Vi gikk litt før det var slutt for å slippe trafikk-kaos og var vel engentlig ganske fornøyd etter 3 timer heftige rytmer. Jag var nok blandt de eldste i salen, og Jørgen blndt de yngste.

San Fransisco

04.07.2009. Startet dagen rolig med bading i bassenget på hotellet før vi tok båten inn til San Fransisco.. Dette er en båttur på ca 45 minutter, og er en fin innfallsport til byen. På vei ut fra Corte Madera passerer vi San Quentin fengslet, hvor Johhny Cash holdt en konsert for de insatte som er spiltt inn på plate. Etterhvert som vi nærmet oss byen fikk vi god utsikt til Alkatraz og Golden Gate. Vi brukte dagen til å traske i havneområdet med Fishermans Wharf og Pier 39. San Fransisco ga et positivt inntrykk med mye liv, og det var nok ekstra mye folk i byen siden det var 4 th of July, den amerikanske nasjonaldagen. Vi tok båten tilbake i 7 tiden om kvelden, og kjørte for å finne et lokalt arrangementmed fyrverkeri i en naboby. Her var det et stort tivoli som var satt opp for anledningen og mye liv her også, kvaliteten på atraksjonene var nok ikke på høyde med det vi forventer oss av Six Flag, og popcornet var farget rosa, men det var en opplevelse å opplever feiringen av den amerikanske nasjonaldagen på nært hold.

05.07.2009 Vi forflyttet oss inn til sentrum via Golden Gate. Brua er et ikon for byen og udødeliggjørt gjennom roller i filmer som James Bond "A wiev to kill". Hotellet vi hadde bestilt var sjarmerende og holdt en grei standard, men lå i et litt uggent området av byen, slik at vi besluttet å korte ned oppholdet i San Fransisco med en dag. Vi fikk med oss en kjøretur hengende på utsiden av en kabelbane, San Fransiscos berømte bytrikk som nå var mer eller mindre en ren turistgreie. Men moro var det. Litt shopping rakk vi også.

06.07.2009 Vi tok første etappen til Monterey på motorveien før vi kom inn på den roligere highway 1. Akvariet var utrolig bra, og regnes som et av de bedre i verden, med både fisk og sjøpattedyr. Spesielt utstillingene av sjøhester og maneter imponerte. Like ved lå Carmel som kanskje er mest kjent for at Clint Eastwood var borgermester i byen en periode. Her fant vi oss en strand hvor vi inntok lunsjen, og Jørgen fikk seg et bad i kalde vannet. Her var også en gjeng som surfet på brett Californian style. Kornelius fikk godt løft på dragen. Fulgte highway 1 videre langs kysten. Det er et stykke kyst som er verdt de ekstra milene det er å følge kysten. Vi kjørte en stund utover kvelden og endet opp i en lite by som het Pismo Beach.

Seattle til San Fransisco

30.07.2009. Jeg Kornelius og Einar startet dagen med et besøk på Fort Nisqually. Dette var et lite musesum bygget opp rundt et fort som ble atablert av The Hudson's Bay Company (HBC) of London i 1833 og som var den første etablerte bosettingen av hvite i området. De levde i fred med indianerne den først etiden, og drev handel med skinn. Fortet var "bemannet" med folk i kostymer fra ca 1850, og de fortalte om livet på fortet på den tiden. Senere på dagen dro vi på et lokalt bad og fikk oss en dukkert i sommervarmen.

01.07.2009. Det var vemodig å ta farvell med Karin & Einar og de andre etter at vi hadde vært der i 10 dager. Vi kan ikke takke nok for den gjestfriheten og varmen vi var blitt møtt med. Første dagen startet vi med en kjøretur på ca 5 timer. Førts sørover på motorveien Interstat 5, senere tok vi av denne og kjørte mot kysten til Newport, en liten fiskerby. Her fant vi oss et hotell og brukte ettermiddagen og kvelden i byen. Kornelius kjøpte seg en drage som vi fløy i solnedgangen på stranda nedfor hotellet.

02.07.2009. Fra Newport fulgte vi kystveien Highway 101 videre sørover. Det er et imponerende kystlandskap nedover denne kysten, men vannet er så kalt at det er mest sel og sjøløver som bader. Vi tok flere stopp for å se på utsikten. Vi tok også et lengre stopp for å leie passende kjøretøy for å kjøre i sanden. Jørgen på firehjuling, Kornelius og Ingunn kjørte i eget kjøretøy. På kvelden kom vi til byen Eureka. Etter et bad i bassenget der, skulle vi ut å spise kl 21:00, men da var alle restaurantene stengt, slik at vi måtte ta middagen på Danny's, en junkfood restaurant som var åpent 24 timer i døgnet, som hadde speialisert seg på å frityrsteke store mengder av ymse råvarer til det ugjenkjennelige. Det er ikke rart at mange her borte har noen kilo ekstra og dra på.

03.07.2009. Vi fortsattte på highway 101 videre sørover til "The avenue of the giants" Dette er en eldre seksjon av 101 som er gjort om til en turistvei gjennom et område med virkelig grov skog.

Vi betalte 8 $ for å kjøre gjennom et tre, og fikk da et gratis postkort(!) på kjøpet. Litt lenger sør valgte vi å ta av fra Highway 101, og over på Highway 1 som er smal ( etter amerikansk standar) og svingete, men som følger kysten helt ned til Los Angeles. Mange steder var det flott utsikt mot havet, og på en plass så vi en stor koloni sel som lå på en strand. Vi la oss inn på et hotell i utkanten av San Fransisco, og vi var alle godt slitne da vi kom fram etter bilkjøring i ca 9 timer bare siste dagen. Det er lange avstander her, så nå glelder vi oss til 4 dager i ro i San Fransisco. I dag er det også 4. juli og vi er spent på å oppleve denne feiringen her.

28 og 29 Juni Tacoma

28.06.2009 Søndagen startet rolig. Ingunn ble med Karin & Einar til kirke, og Jørgen ble med Wendy m.flere på fotballkamp (soccer) og så det lokale laget Sounders slå Colorado 3-0. Soccer er blitt veldig populært her i området det siste året. Jeg og Kornelius tok det med ro hjemme. Etterpå kjørte jeg med Ingunn, May Helen og Kornelius til Tacoma Mall, et stort kjøpesenter et kvarters kjøring herfra. Dagen ble avsluttet med en voksenmiddag sammen med Einar og Karin på Gig Harbor en koselig liten småby ved kysten litt sør for Tacoma.

29.06.2009. Jeg tok med Einar og Kornelius på en liten kjøretur i Point Defiance. Vi gikk en kort tur i skogen, og fikk nærkontakt med vaskebjørn eller Racoon som de kaller dem her. Etter en ny tur på Shoppingsenteret var det picnic ved sjøen med mais og Kentucky Fried Chicken.

''

Tacoma 24-27 Juni

Har ikke klart å fulgt opp med daglige innlegg. Her kommer korte referat fra de siste dagene

24.06.2009 Dagen startet på på Point Defiance Zoo and Aquarium.Dette var en innholdsrik dyrehage med fokus på lokale arter,men også med mer eksotiske innslag som elefanter og tigre. Akvariet var også verdt et besøk.

Etter dette var vi hos noen slektninger som hadde svømmebasseng. slik at vi fikk oss en dukkert i sommervarmen

25.06.2009 Vi hentet leiebilen på flyplassen. Etter at vi var ferdig med alt papirarbeidet fikk vi velge mellom bilene i klasen minivan. Valgte en rød Toyota Sienna, romslig bil med 7 seter og god plass, så den kan nok ta oss ned til Los Angeles uten problemer. Fra flyplassen reiste vi inn til Seattle og Quest Stadion for å hente startnummer til 1/2 marathon på lørdag.

På kvelden gikk vi voksne ut og spiste på en sportsbar/restaurant ved sjøen (the waterfront) her i Tacoma.

26.06.2009 Jeg, Einar Kornelius og Simon tok en tur opp til Mont Rainer nasjonalpark, en kjøretur på litt over to timer hver veg. Dette er et fjell på over 4000 meter som er synlig fra hele distriktet. Vi kjørte opp til Paradise som er et besøkssenter, med alle faciliteter, og et nett med stier. Det var uvanlig mye snø for årstiden, men vi fikk oss i allefall en times tur i snøen. På veg ned stoppet vi ved en foss.

Senere på dagen besøkte vi Taste of Tacoma som et et lokalt årlig marked med boder fra alle de lokale restaurantene som serverte mat fra boder, og forøvrig alle typer salg som hører markeder til. Det var også et lite tivoli, og musikk fra 3 ulike scener.

27.06.2009 Dagen startet før kl 0600 for å rekke starten på halvmarathon kl 0700. Wendy ( Datter til Einar og Karin) stilte opp som sjåfør, og både Ingunn og Jørgen var med. Jeg hadde satt meg opp på en meget svak tid, slik at jeg lå helt bakerst i startfeltet på 25 000, og min pulje kom ikke av gårde før ca kl 0800. I min startpulje så det ut som de fleste hadde tenkt å gå hele løpet, slik at jeg brukte litt tid på å komme ut i såpass åpent lende at jeg fikk lagt inn krabbegiret og mitt eget rolige joggetempo. Jeg er kjempeimponert over arrangementet, her var det aldri kø på drikkestasjonene, det var musikk og cheerleadere lengs hele løypa i tillegg til lokale heiagjenger. Været var perfekt med sol, og ikke altfor varmt. I tillegg stilte naboer langs løypa opp med dusjer fra hageslager, Klaret de første 10 km på under timern. og kom i mål på ca 2:10. egentlig ikke mye å skryte av, men i forhold til egne ambisjoner og treningsinnsats var det ikke så galt likevel. var godt sliten etter målplassering, men brukte ikke så lang tid på å restituere meg. Etter løpet traff jeg igjen de andre, og vi stakk innom en kul platebutikk i utkanten av Seattle. Easy street records.

Senere på dagen hadde Karin og Einar stort "gardenparty" med sine barn og barnebarn og diverse fettere og kusiner, en god del av de litt oppe i årene. Det var stor stas så treffe the Norwegians, og vi ble spurt om nytt fra gamlelandet. Eivind (sønn til Einar og Karin) og Kristin (Hans kone) kom også med sine barne Thora (2) og Leif Einar (5 uker). Begge de små sjarmerte hele forsamlingen. Det virker som amerikanere har en avslappet, og lite formell omgangsform, og selv om noen hadde pyntet seg litt var ikke det noe krav.

Space Needle & Rock'n Roll

23.06.2009 Tirsdagen brukte vi i Seattle sammen med May Helen og guttene, og to av "barna" til Heidi, den eldste Erik med kjæreste og den yngste Britney. Tilsammen 10 personer. Vi tok bussen fra Tacoma till sentrum av byen, og monorail videre direkte til Seattle center med Space Needle.Flott utsikt fra toppen, med både urbane Seattle skyline, Poudget Sound og Mont Rainier.

Etter Space Nedle gikk vi på Experience Rock Project som er et rock museum delvis viet til byens store musikkere som Jimmy Hendrix og Nirvana med flere. Museet ligger i en meget spesiell bygning tegnet av samme arkitekt som Guggenheim museet i Bilbao. Ungdommene fikk prøve ulike instrumenter og en konsertsimulator hvor man fikk sine "5 minutes of fame" på en fiktiv scene. Etter at vi var ferdig på Seattle center tok vi monorailen tilbake til sentrum. jeg hadde en avtale med Nils-Kristian, en bardomskammerat som var på et møte i byen. Vi ruslet litt rundt på markedet før vi tok oss en fiskemidag på en enkel men grei restaurant med utsikt til havnen. Resten av gjengen spiste på en kinarestaurant før Erik tok med de yngste på bussen hjem, og de største jentene ble igjen i Seattle for litt serious shopping. Vi traff damene på Macys og gikk og tok et galss eller to alle sammen på en pub før vi tok bussen tilbake til Tacoma.

En rolig dag

22.06.2009 Første dag i Tacoma ble en rolig dag hvor vi gjorde oss kjent i nærområdet. Vi tok en rusletur i nabolaget, hilste på Heidis familie. De har tre barn i alderen 13 - 18 År. Ingunns kusine May Helen var på plass hos Heidi, de var kommet bare et par dager tidligere med sine to gutter 13 og 17 År. Det så ut til at ungene (ungdommene ) ettterhvert fant tonen, og hadde "a good time together". Vi fikk en liten tur på K-Mart og kjøpte oss to telefoner til 30$ pr stk innkludert 300 minutter ringetid. På ettermiddagen hadde jeg meg en fin tur rundt i den lokale parken Point Defiance sammen med Einar. Vi gikk og jogget "the five miles loop", Einar er utrolig sprek til å være over 80 år. Parken er et naturområdet med imponerende urskog, og skikkelig store trær. På rundturen vår så vi både ørn og vaskebjørn.

Goodby New York Hello Tacoma

21.06.2009 Reisa mellom New York og Seattle ble litt lenger enn beregnet. Drosjesjåføren som kjørte oss fra Hotellet til JFK flyplassen hadde mye på hjertet. Han kom fra fattige kår i Indonesia, og hadde vært sjømann i 20 år på en norsk oljetanker før han etterhvert slo seg ned i Queens, den største av de 5 bydelene i NY. Etterhvert fikk han familien over, og kunne stolt fortelle at kona og sønnen drev egen buissnis, en liten restaurant. Han mente han hadde opplevd "The American dream". Flyet var tre timer forsinket ved avgang fra østkysten

Vi var fremme hos Karin og Einar ( Onkel og tante til Ingunn) rundt midnatt lokal tid, eller tretiden på natta New York tid. Vi ble møtt på flyplassen av Karin & Heidi (deres datter). Vi fikk en varm mottakelse, og ble innlosjert i gode senger. Guttene fikk til og med hvert sitt rom. Det tok ikke lang tid før alle sovnet.

Museum & Marked

Siste hele dagen i New York staret vi på Natural History Museum. Vi fikk med oss det imponerende showet i planetariet som både var spektakulært og informativt. Voldsomme lys og lydeffekter, med kommentarer lest av ingen ringere enn Robert Redford.

Resten av museet var også imponerende med utstillinger som spente over et vidt spekter. Når vi ser på de største dinosaurene kan det kanskje være like greit at de er utryddet. Sauehold og en bærekraftig bestand av brontusaurus rex ville nok vært en dårlig kombinasjon.

Mamma prioriterte shopping framfor beinrangel på museum, og etter at vi guttene tok en liten pause på hotellet møttes vi øverst i Broadway hvor det var et stort gatemarked. Mye folkeliv. NY er kontrastenes by. Her er det kort veg mellom prangende rikdom, og hjerteskjærende fattigdom. Vi har sett veldedige organisasjoner dele ut mat til hjemløse i parker, og butikker på 5th Avenue for de aller rikeste. Her er mennesker av alle raser og fasonger, og det ser ut til at det de aller fleste har til felles en oppriktig kjærlighet til byen sin.

Etter markedet gikk vi bort til Sjømannskjerka. Denne var stengt for dagen, og det hadde begynt å regne skikkelig, så vi søkte tilflukt i en Italiensk restaurant for å ta litt å drikke. Her kom vi i prat med en hyggelig kar som jobbet i resturanten, og som skulle til Norge senere i sommer. Det er lett å komme i prat med folk her borte, og de fleste har en god posjon humor, som f.eks drosjesjåføren som tilbød å låne meg penger, når jeg brukte litt tid på finne fram kontantene.

Oppholdet i NY går mot slutten og det har vært spekket med opplevelser. Byen har høy puls. Selv om vi har sett mye er jeg sikker på at vi kan komme tilbake og oppleve nye ting og se byen på en ny måte. Vi reiser videre til Seattle på Søndag.

Greenwich Village & Hard rock

Dag 3 startet med at vi tok en Taxi til Greenwitch Village og spiste frokost der. Store posjoner og god service, åpent 24 timer i døgnet. På tross av dårlige meldinger hadde vi sol det meste av dagen.

Vi spaserte gjennom Greenwitch Village til East Village. Dette er helt forskjellig fra Lower Manhattan og Midtown med sine skyskrapere og høye tempo. Her er det en roligere rytme, og mer sjarm. I East Village traff vi en hyggelig dame som fortalte oss mye om hva vi burde se, bl.a anbefalte hun varmt en ny park ved Hudson elva.

Vi tok en taxi dit uten å finne parken, og dro i stedet videre til Time Square og Hard Rock Cafe for å spise lunch. Dette var en stor opplevelse spesielt for guttene. Med nyinnkjøpte T-skjorter vandret vi fornøyde tilbake til hotellet for en liten Siesta og bading i bassenget på taket.

Med litt mer energi gikk vi inn i Central park hvor vi fant oss en base med utsikt til noe av aktivitetene i parken. Terje tok seg en joggetur rundt hele parken, noe som tok over en time, om dette sier mest om størrelsen på parken eller formen skal være usagt. Å jogge i Central park er en helt spesiell morsom opplevelse. Det er folk av alle raser og fasonger som løper, sykler eller kjører på rulleskøyter rundt deg hele tiden, og langs stiene er det musikk, folk som slapper av på de store grassplenene eller driver ulike lagidretter som baseball, basket eller soccer.